Kun opphold
+Fly & opphold
Nyhet
Loading
Loading
Voksne
Barn
Alder på barn på hjemreisetidspunktet
Rom / leilighet 1
Alder på barn på hjemreisetidspunktet
Flere søkemuligheter
0
Henter innhold

Montepulicano ligger ca 60 km sydøst for Siena. Byen er bygget langs en smal bakkekam 605 m.o.h. Den var opprindelig en etruskisk by, men ble selvstendig kommune på 1300-tallet.

Toscana Sardinia Sicilia Abruzzo Aostadalen Puglia Basilicata Calabria Campania Emilia-Romagna Friuli Lazio Liguria Lombardia Marche Molise Piemonte Syd-Tirol Umbria Veneto Kart over Italia

Arkitektur fra renessansen

Byen opplevde den tvilsomme fornøyelsen av å ligge i Sienas og Firenzes interesseområde i Middelalderen. Idag er den kjent som et skattekammer for Senrenessansens arkitektur på grunn av alle flotte paleer som ble bygget etter at byens florentinere kom hit på begynnelsen av 1500-tallet. Fra samme år stammer byens prektige mur som ble tegnet av Sangallo il Vecchio på order fra den florentinske storhertug Cosimo de' Medici. Montepulciano er også kjent for sine elegante kirker og sin fremragende vin (Vino Nobile di Montepulciano), som i skrivende stund må betegnes som en oversett perle som tilbyr et langt bedre forhold mellom kvalitet og pris enn så mange andre viner fra Toscana.

Historisk rundreise i byen

Når man ankommer til byen fra sydøst -fra den flotte alléen- finner man rett utenfor byporten Sant' Agnese. I den moderne fasaden fra 1926 åpner seg en gotisk port. Kirken ble ombygget på 1700-tallet. Den består av skip og innholder mange forskjellige verk fra 1600- og 1700-tallet, som blant annet Sankt Agnes monumentale grav

Les mer om Montepulciano

Fra denne kirken går veien opp til byporten Porta Prato, hvorfra Via Roma begynner. Etter en kort spassertur ankommer man et lite torg, og her kan man se en statue av en løve på en søyle. Denne løven kalles Marzocco -var Firenzes symbol og den erstattet Sienas ulvinne i 1511- da byen kom under Firenzes herredømme. Den opprindelige skulpturen av Marzocco skyldes Donatello, men opphavsmannen til kopien på dette lille torget er pussig nok den senesiske Tito Sarrocchi (1856).

Rett over søylen ligger Palazzo Avignonesi, som tilskrives arkitekten Vignola fra 1500-tallet, og stilen kan man tydelig se kommer fra Renessansen. Ved siden av paleet ligger kirken San Bernardo, og det er et verk av Andrea Pozzo, som på en fin måte uttrykker den barokke byggestilen. Rett bortenfor Palazzo Avignonesi ligger et annet palée, nemlig Palazzo Tarugi. Også denne bygningen tilskrives Vignolas oppfinnsomhet.

Langs Via Roma finner man flere paleer fra samme periode, blant annet Palazzo Cocconi-Del Pecora som var tegnet av Sangallo il Vecchio, og her er veggene pyntet med diverse arkeologiske funn, som blant annet er etruskiske og latinske påskrifter.

Videre kommer man til kirken Sant'Agostino, og det er av det flotteste og mest interessante severdighetene i byen. Kirken ble tegnet i begynnelsen på 1400-tallet av Michelozzo, som var en disipel av Brunelleschi og av Donatello. Michelozzo Michelozzi holdt seg til enkle og elegante Renessanse byggeformer. Porten kan minne om gotiske former med dens smale pyntetårn i flammeform. Fasaden ble ferdiggjordt av en annen arkitekt. Kirken ble bygget om på 1700-tallet, og dens opprindelige form ble forandret. Den har krusifiks i tre som tilskrives Donatello, og verker av Barocci, Allori og Lorenz fra Credi.

Dersom man fortsetter mot venstre, så finner man Palazzo Tarugi-Cappelli med freskoer av Zuccari i atriumet, og gaten stiger mer og mer til den ender på markedsplassen.

Fortsetter man langs promenaden på Via Cavour, kan man se Palazzo Cervini, Palazzo Cagnoni og Palazzo Seminaro ved siden av Chiesa di Gesù kirken som ble oppført på 1600-tallet etter tegninger av Andrea Pozzo. Selv om fasaden aldri ble ferdig bygget, er kirken meget flott og elegant innvendig.

Ved enden av Via Cavour møter man Via Poliziano, hvor Chiesa della Madonna kirken ligger. Den ble bygget på 1500-tallet og presenterer en flott portal, og langs taket henger noen mindre elliptiske buer. Stilen innenfor er barokk, og ble oppført etter Andrea Pozzos tegninger.

Går man videre langs kirkens høyre side kommer man til hovedtorget Piazza Grande. Her er det ideelle og monumentale sentrum som ansees for å være det flotteste torget i de italienske middelalderbyer. Torget byr på verdifulle minner fra byens gullalder. Rundt torget ligger monumentale bygninger som f.eks domkirken med dens fortryllende fasade. Der domkirken nå ligger, var det tidligere en sognekirke -så sikkert utilstrekkelig og fattig ut da de omkringliggende paleer ble bygget-. Dette ble revet i 1583, og den florentinske arkitekten og billedhuggeren Bartolomeo Ammannati forbredet et nytt prosjekt som ble ferdig fem år senere. Byggingens start tok litt tid, og i mellomtiden døde Ammannati. I 1593 fikk de tak i Ippolito Scalza fra Orvieto, og året etter startet byggingen av domkirken. Byggingen ble avsluttet i 1680 -uten fasade- og kirken kunne innvies. Fasaden ble aldri ferdig, så strukturen er enkel og rytmiske og har ikke gjort plass til videre utsmykkning. Langs sidene finnes mange små kapeller, og på det store alteret finnes den monumentale polittico -et maleri som består av flere tavler- og dette er utført av sieneseren Taddeo di Bartolo som var elev av Giotto. I midten av polittico finnes et maleri av Jomfru Marias Himmelfart.

På Piazza Grande kan man dessuten beundre rådhuset -Palazzo Comunale- med det flotte tårnet. Den ble bygget på 1500-tallet og minner om det florentinske Palazzo Vecchio. Fra tårnet kan man nyte en fantastisk utsikt over byen og omkringliggende landskap.

Rett ovenfor rådhuset ligger Palazzo Contucci som ble grunnlagt i 1519 etter tegninger av Sangallo il Vecchio. Paleet ble bestilt av kardinal Antonio Ciocchi del Monte, som senere ble utnevnt til pave Julius III. Kardinalen beordret at mange bygninger skulle rives, for så å lage plass til hans palée som selve Vasari omtalte som "elegant, velbygget og rafinert". I dag er paleets flotte vinkjeller verdt et besøk.

Og turen forsetter

Rett ovenfor domkirken står Palazzo Nobili -idag kalles det Palazzo Tarugi- som også tilskrives Sangallo il Vecchio. Portalen er flott med noen vakre buer, og brønnen men to løver fra familien Medicis våpenskjold likner den fra Canonica di San Biagio og tilskrives Sangallo il Vecchio.

Når man har vært rundt i byen kan man gå ned til Madonna di San Biagio kirken som ble innviet i 1529 av pave Klement VII. Den reiser seg isolert midt på landet og ble bygget på ruiner av en tidligere sognekirke. Kirkens indre rom er tegnet uten overflødig struktur, og dens harmoni er bassert på mektige buer. Det store alteret er et verk av Albertini (1584), mens freskoer fra 1500-tallet er tilskrivet Zuccari.

Sjul teksten
 
 
search map