Reiser til Sepino

Sepino fra Middelalderen og Saepinum fra oldtiden

Den sjarmerende middelalderbyen Sepino er verdt å ta turen til, om du er i området. Dette stedet er virkelig enestående og den arkeologiske parken

Sepino er en liten hyggelig og koselig by som ligger i fjellene ved grensen mellom Campania og Molis. Dette stedet hører med på listen over Italias vakreste byer (I Borghi più belli d'Italia ).

Byens historiske sentrum viser tydelig opprinnelsen fra middelalderen. Det sentrale torget er omgitt av en labyrint av smale stier og gater, som fører rundt til hele byen. Byens 2.000 innbyggere vokter ikke akkurat en stor skatt og severdighet. Det som virkelig også er verdt å besøke er noe helt unikt å befinner seg en liten tur utenfor byen og det er oldtidens Saepinum. Det er som et lite Pompeii hvor det fortsatt bor mennesker,

Oldtidens Saepinum-Den arkeologiske parken

Saepinum er som Pompeii og er omringet av ruinene fra den romerske byen. Saepinum er en oversett liten perle, og om den ikke hadde ligget her i det gamle sør-Italia og så nær Pompeii og Herculanum hadde den nok hatt en større plass i historie og guidebøkene. Byen ble forlatt for 16-1700 år siden. Ikke vet man hvorfor, men den har bare blirr forlatt, og har altså ikke som Pompeii blitt utsatt for en naturkatastrofe.

Utgravingen ligger på siden i landskapet syd for Molise-regionens hovedstad Campobasso, rett ved hovedveien mellom Campobasso og Benevento. Skiltene til stedet lar seg ønske, og derfor ikke så lett, men det er absolutt verdt å finne frem. Det er både en natur og kulturopplevelse å være her, og det kan anbefales å ta med seg brød og skinke og bare la tiden gå. Har du behov for kaffe finnes det en liten kafé her også.

Det kreves ikke inngangspenger og man kan gå fritt rundt i byens antikke gater. Her vil du møte på ting som restene av en mølle, markedsplassen og gamle beboelser og templer. Du møter også et lite teater med et tilhørende museum. Det er som også er sjarmerende er å se de de moderne eller nåtidens bygninger som flettes inn sammen med det gamle, og noen ganger merker man de de bebodde bygningene kun fordi de har vaskeklær utenfor husene.

Bymuren står så og si inntakt. Og man kan følge åkerne og engene på den andre siden som et bakgrunnsbilde, helt til man stopper opp og beundrer byporten, når man har kommet seg så langt. En 1900 år gammel skrift på porten sier at keiserne forbyr byens embetsmenn å fornærme hyrdene som passerer området.