Reiser til San Galgano

Midt i Toscana rundt år 1170, nær den lille byen Chiusdino, åpenbarte erkeengelen Gabriel seg, i følge legenden, i drømmen til ridder Galgano Guidotti. Galgano hadde hittil levd et turbulent liv, som var typisk livstil hos de unge adelsmenn. Men Galgano Guidotti kom etter "synet" på andre tanker, og begynte å forkynne i Siena og omegn.

Alle har vist hørt om Kong Arthur, hvordan han trakk sverdet Excalibur ut av en stein, og dermed viste seg verdig til å bli konge av England.

Midt i Toscana rundt år 1170, nær den lille byen Chiusdino, åpenbarte erkeengelen Gabriel seg, i følge legenden, i drømmen til ridder Galgano Guidotti. Galgano hadde hittil levd et turbulent liv, som var typisk livstil hos de unge adelsmenn. Men Galgano Guidotti kom etter "synet" på andre tanker, og begynte å forkynne i Siena og omegn.

Galgano

Etter et møte med pave Alexander III, gikk Galgano så langt at han i ca. år 1180 trakk seg helt fra det verdslige liv. Til tross for de andre riddere hånet ham, hans forlovedes tårer, morens fortvilelse, valgte Galgano å bli eremitt på den ensomt beliggende haugen Montesiepi, og her plantet han sverdet sitt i steinen, slik at litt av bladet, skaftet og skjoldet dannet et kors. Galgano døde kort tid etter, i 1181. Men sverdet står den dag i dag i steinen i den lille runde kirken, som ble bygget noen år etter hans død. Kirken er en fascinerende bygning og i det tilhørende lille kapellet, kan man se fresker av Ambrogio Lorenzetti, som er bedre kjent for sammen med broren, Pietro, å ha kreert den fantastiske "Allegori om den gode og onde regjeringen" i Siena Palazzo Pubblico .

Klosteret

Et par hundre meter fra den lille kirken er et av Toscanas mest overraskende og fascinerende syn: San Galgano Kloster. Det store og mektige cistercienserklosteret oppstod mellom år 1220 og år 1268. Klosteret var et av de rikeste og mektigste klostrene i Italia frem til det tolvte århundre, oppført i den gotiske franske stilen.Det er interessant å sammenligne denne flotte klosterkirken med kirken i Chartres, men det er ikke på grunn av de unektelig arkitektoniske kvaliteter at man i dag valfarter til kirken. I de første 150 årene hadde klosteret sin storhetstid, men i andre halvdel av 1300-tallet begynte det sakte men sikkert å gå i forfall. Klosteret endte med å bli avfolket litt etter litt og i til sist foræret i len til stormenn.

Forfall, eller...?

Klosterets skatter selges en etter en inntil en forgjeldet lendmann i 1550 selger kirkens blytak. På slutten av 1700 forsøker man på å gjenopplive klosteret, men det er for sent, og kirken blir fratatt sin religiøse funksjon. I dag er det bare en liten brøkdel av den opprinnelige klosterbygningen som står igjen, og den en gang så majestetiske kirken er fullstendig forandret. Alle de robuste yttermurene er intakte, med himmelen som tak og en stor plen som gulv! Er dette et trist forfall, eller møter man her verdens vakreste kirke? Se den og døm selv!