Reiser til Abbasanta

Abbasanta ligger i innlandet på Sardinia, ca. 30 km fra Oristano og dens lagune. Det er en liten kommune med knappe 3000 innbyggere i ca 400 meters høyde, noe som sørger for et mildt klima.

Abbasanta er spesielt kjent for Nuraghe Losa som ligger langs landeveien SS 131. Det er et stort kompleks med en nuraghe -den antikke forsvarsmuren og ruiner fra den antikke bosettingen-. Denne nuraghen ble bygget i det 15 og 16 århundrede f.Kr., og består av en stor sentral bygning og ytterligere tre tårn -alle er tilknyttet av en forsvarsmur-. Inngangen er fra syd mot nord, hvor en lang gang fører inn til den sentrale bygningen. Det er mulig å besøke første- og ovenliggende etasje. Man kan også besøke to av de tre vakttårnene, mens det siste tårnet kan besøkes via en separat inngang fra nordsiden. Opprindelig var nuraghen høyere enn de 13 meter som idag hever seg over bakkenivå. Foran inngangen er det fremdeles et bygg med to innganger og flere nicher. Dette bygget betraktes som et forsamlingshus. Rundt hele bosettingen er det en eliptisk formet mur, som er ca 200 x 300 meter. Langs denne muren finner man ruiner av de tre tårnene som hadde inngang både ut- og innvendig. Innenfor dette arealet finner man flere hus som ble bygget i det 13 århundrede f.Kr. Her bodde de nuragiske folk opp til det 7 århundrede f.Kr. og -etter en periode hvor bostedet ble forlatt- fra det 4 århundrede til det 7 århundrede e.Kr. Urner fra den romerske tid finnes ved inngangen til den arkeologiske park, hvor de startet utgranvinger i 1898. Etter mange tiårs arbeide, ble det første konsolideringsarbeide utført mellom 1970 og 1976.

Ved Abbasante finner man også Nuraghe Zuras -som ble bygget i den siste nuragiske tiden mellom det 14 og 12 århundrede f.Kr. Denne nuraghen er en av Sardinias mest besøkte severdighet, og den er meget velbevart. Nuraghe Zuras er også interessant på grunn av sin nøyaktighet i bygningsteknikk. Ved inngangen til venstre er det en stentrapp til terrassen ovenpå, hvorfra det er mulighet for å se andre nuragher i samme område. I bygningen finner man flere nicher og det sentrale peisen. En nuraghe er kun en del av hvordan byene var bygget av det nuragiske folk. Rundt denne store bygningen -hvor byens overmakter bodde- fantes mange trehus som de andre innbyggerne bodde.

Dersom man har sett bilde av en nuraghe, så vil man sikkert bli overrasket når man kommer inn i en slik bygning. Dersom man av bildet får det inntrykk av at det kun er snakk om et "vanlig" rundt tårn, så skal man prøve å forestille seg at det består av sten, og at noen av stenene er store som biler, og med nøyaktighet utskåret ovenpå hverandre.

De store stenene er ikke satt sammen med sement, men ligger over hverandre uten å bevege seg på grunn av deres tyngde og den nøye utformingen. Ytterveggene kan i noen tilfeller være opp til 4 eller 5 meter tykke, og omkretsen er mellom 30 og 50 meter.

På hele Sardinia finner man idag mer enn 7 000 nuragher, men for ikke lenge siden var det mer enn 20 000. De fleste nuragher ble bygget rundt år 2 000 f.Kr., men usikkerheten om deres datering er fremdeles usikker -men de stammer fra mellom år 1 100 og 1 000 f.Kr.-. Etter den tid er de kontinuerlig blitt brukt, men mer som steder til religiøse og magiske ritualer, enn til bosetting.

De mest velholdte nuragher er opp til 20 meter høye. I nesten alle tilfeller går man inn i bygningen gjennom en lav dør til et lokale med flere nicher. En trapp mellom den ytre muren og en indre veggen fører opp til ovenliggende etasjen. De enkleste nuragher har en inngang og er blitt brukt som festninger eller vakttårn -stort sett som de middelalderlige borger og festninger-. I tilfelle av fare eller angrep forsvarte den lokale befolkningen seg herfra.

Det finnes også mer kompliserte nuragher som virker mer som et effektivt forsvarssystem. De er eldst og består av flere tårn som har en plassering som gjør det lettere å beskytte de sentrale bygningene. Videre vet vi ikke mer om disse bygningene og mindre om de menneskene som bygget dem. Det faktum at nuragher er bygget i forskjellige geografiske forhold -dvs både på sletter og åser, høye klipper og fjellhuler-, hjelper ikke med å identifisere deres funksjon. De nuragher som ligger på utsiktssteder betraktes mest som forsvarsverk, mens de mer komplekse -som ligger i skjul- regnes for et samlingspunkt for de folkene som bygget de omkringliggende byggene. Flere andre muligheter er blitt tatt til betraktning, men uten at man har kommet til en endelig konklusjon.

De mest kjente og besøkte nuragher på Sardinia er bl.a. følgende:
- Nuraghe Losa og Nuraghe Zura ved Abbasanta
- Nuraghe Arrabiu ved Orroli
- Nuraghe Santu Antine mellom Torralba og Bonorva
- ”konge”-Nuraghe Sa Nuraxi ved Barumini
- Nuraghe Tiscali i Gennargentu fjellpark, som man kommer til etter ca. to timers gang i fjellet. Det er verdt å gå hele turen for å se det usedvanlig velbevarte eksemplaret!