Reiser til Tuscania

Opplev historisk stemning i etruskisk by

Tuscanias arkeologiske funn vitner om at dette var en av etruskernes viktigste byer. Byen ligger mellom den flotte og ofte oversette Viterbo og den tyrrenske kystlinjen i området nord for Roma. Det er ingen togstasjon i byen, men med litt godvilje kan du komme deg hit med offentlig buss - bil er derimot å foretrekke hvis du ønsker å besøke de gamle etruskiske byene i området.

Tuscanias historie nådde en tragisk milepæl 6. februar 1971 kl. 19:09 da et kraftig jordskjelv ødela gamlebyen og dens antikke monumenter og herskapshus. Byens historie omtales derfor som "før" og "etter" jordskjelvet. Ta en spasertur gjennom det historiske sentrumet med de intakte bymurene, og beundre Sankt Peter Basilika, Bispegården og Santa Maria Maggiore Basilika. Vi kan også anbefale et besøke til en eller flere utgravninger (nekropolis), spesielt den vakre utgravningen av Dronningens Grav.

Ta del i byens begivenheter

Byens tradisjoner er forbundet med den katolske kalenderen og byens helgen feires med et Langfredags-opptog, mens det i mai arrangeres byfest med marked, sport- og kulturelle begivenheter, for ikke å glemme hesteparaden med konkurranser og forestillinger.

Bli kjent med byens historie

Byen ble en romersk by i det 3. århundret f.Kr. og forbundet med Roma via den nye romerske konsulveien Via Clodia. Byen ble erobret av Longobardene i år 574, og byen opplevde under deres innflytelse en blomstringsperiode med stabilitet og utvikling frem til 900-tallet da bymurene nådde en lengde på rundt 5 km og byens areal hele 62 hektar. Tidlig i middelalderen ble byen underkastet en biskop med utøvende makt, mens rundt 1200-tallet opplevde byen kamper mellom rivaliserende familier, som samtidig oppførte mange slott i området og offentlige herskapshus i byen. I år 1300 havnet byen under kirkens makt, men i mellomtiden var byen blitt mindre og da svartedauen brøt ut i 1394 falt innbyggertallet drastisk, bymurene ble forminsket og Civita-strøket ble avskåret.
Fra 1400-tallet ble Tuscania en beskjeden by innlemmet i den Pavelige Stat, og først på 1500- og 1600-tallet blomstret byen opp igjen takket være landbruks- og kvegproduksjonen. Jordeiere investerte i store, flotte herskapshus og byen ble utsmykket med barokkfontener og brostein. På 1700-tallet opplevde ikke byen noe særlig vekst, men 1800-tallet bød på nye oppgangstider og det var på denne tiden de arkeologiske utgravningene begynte takket være Vincenzo Campanari og hans tre sønner. 12. september 1870 ble byen en del av Italia Kongerike.